Hvordan står det til med utviklingen av kunstig intelligens (KI) i Norge sammenlignet med andre land? Et betimelig spørsmål som organisasjonen IKT Norge nylig lanserte en rapport om.
Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT Norge, sier til NRK han bekymret for at Norge ligger etter våre naboland når det gjelder innovasjon og kunstig intelligens.
I rapporten står det blant annet at det registreres det langt færre patenter på KI i Norge enn i de andre nordiske landene.
IKT Norge henter tallene sine fra Tortoise’ Global AI Index (2023). Her sammenlignes antallet godkjente KI-relaterte patenter etter søknader i årene 2017 til 2023. Her kommer Norge dårligst ut, med 22 KI-relaterte patent mot svenskenes 285.
Rapporten ser naturlig nok på mer enn kun patentering, og totalt sett havner Norge på tredje plass i Norden. Vi slår kun så vidt danskene. Sverige kommer best ut, mens Finland kommer på andre plass.
Det er til sammen 27 indikatorer landene måles på, som blant annet forskning og utvikling rundt KI, bruk og utvikling av KI i både næringslivet og offentlig sektor, og patentering.
Patentstyret har i etterkant av rapporten gjort søk i egne og andres databaser. På bakgrunn av tellemåten som er brukt og resultatene sammenlignet med de andre landene så gir IKT Norges tall av KI-patenter et rimelig korrekt bilde.
Det skal også sies at det kan være vanskelig å telle patenter relatert til kunstig intelligens. Det er mange IPC-klasser som kan omhandle kunstig intelligens, og kunstig intelligens kan brukes på mange måter, også som hjelpemiddel i teknologiutvikling. Det er heller ikke all teknologiutvikling med og ved bruk av kunstig intelligens som kan patenteres.
Det er ikke bare IKT Norge som er opptatt av KI, Teknologirådet lanserte sin rapport om generativ kunstig intelligens i slutten av mai.
