En av svakhetene som påpekes for Norges del er nedgangen i søknader om beskyttelse av design, varemerke og patenter.
Selv om Norge faller to plasser på listen, plasseres vi fortsatt i den nest høyeste kategorien. Sammen med Norge i den såkalte «strong innovators»-gruppen finner vi blant annet Irland, Frankrike og Tyskland.
Sveits ligger øverst, etterfulgt av Sverige og Danmark. Deretter følger Nederland, Storbritannia og Finland. Disse landene omtales som «innovation leaders» i rapporten.
– Det gleder meg å se at Norge blir klassifisert som en sterk innovatør, men vi har noe å strekke oss etter når vi ser til nabolandene våre. Svak tilgang til risikokapital, lave FoU-investeringer (forskning og utvikling), og vår manglende evne til å kommersialisere innovasjon gir grunn til bekymring, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli til Shifter.
| Bildetekst: To av tre utsendte fra Patentstyret under WIPOs gereralforsamling, Jostein Sandvik og Kathrine Myhre. Trine Hvammen-Nicholson var ikke med på dette bildet. Foto: Violaine Martin/WIPO
Patentstyret deltok på WIPOs generalforsamling
Norge og Patentstyret var representert under generalforsamlingen i verdens immaterialrettsorganisasjons (WIPO) i Geneve i juli.
I sin åpningstale understreket generaldirektør i WIPO Darren Tang at IP ikke bare skal være for de få, men et verktøy for å fremme økonomisk, sosial og kulturell utvikling globalt - særlig for ungdom, kvinner og småbedrifter.
Han pekte på at verdiskapingen i økende grad skjer gjennom immaterielle eiendeler som data, programvare og merkevarer. Hvert minutt leveres det over 40 IP - søknader globalt, og WIPO anslår at verdien av slike eiendeler nå er nær 80 000 milliarder USD.
I tillegg til viktige og interessante samtaler og «meeting of minds» med andre lands delegasjoner, ble Norge og Patenstyrets direktør Kathrine Myhre valgt til å lede sesjonen om Singapore Law Treaty. Målet med denne traktaten er å skape et bedre internasjonalt rammeverk for harmonisering av administrative prosedyrer for varemerkeregistrering.
Klagenemda for industrielle rettigheter (KFIR) mener Orkla kan få registrert blåfargen Pantone 2144 C som varemerke for "porøs sjokolade", og har omgjort Patentstyrets vedtak.
Klagenemnda kom til at det aktuelle fargemerket har slitt seg til særpreg gjennom virkninger av bruk, og at merket er egnet til å identifisere at de aktuelle varene har sin opprinnelse hos en bestemt virksomhet.
| Bildetekst: Slik var embalasjene til Boble- og Stratos-sjokoladene før.
| Illustrasjonsbilde: Stoler i designprosess. Foto: Getty images
Hva er forskjellene mellom design- og opphavsrett?
Hva beskytter designrett og opphavsrett i Norge – og hvordan kan de brukes til å beskytte produkter og kreativ innsats?
I en ny artikkel på våre nettsider får du en enkel forklaring på hvordan disse to rettighetene fungerer, hva de beskytter, og hvordan du kan oppnå effektiv produktbeskyttelse med riktig juridisk vern.
Nå kan du nominere oppfinnere til European Inventor Award 2026
Kjenner du til en innovativ bedrift eller person, eller et banebrytende, patentert produkt som kan fortjene å bli nominert til European Inventor Award 2026?
Den europeiske patentorganisasjonen tar i mot nominasjoner frem til 30. september.
For å kunne nomineres må man ha et gjeldende europeisk (EP) patent, og vøre statsborger av ett av EPOs medlemsland. Norge er medlem av EPO.
Oppfinner René Depuis og selskapet Whtif har nylig fått patent på en brannsikker boks med teip-dispenser som skal gjøre det tryggere å oppbevare de brukte batteriene før man leverer dem inn til gjenvinning.
Teip-dispenseren og klistremerkene er en viktig del av oppfinnelsen. Å dekke til batteripolene minsker sannsynligheten for varmgang og brann.
Siden 2022 har det vært minst 160 husbranner hvor batteri som ikke har vært tilkoblet har vært årsak, og ca 85 % av alle branner i gjennvinningsbransjen skyldes batterier.
Målet med oppfinnelsen er både trygg lagring, men også at folk blir bevisste på at batterier skal gjenvinnes og ikke bare kastes i søpla.
– Det viktigste man kan gjøre er å bygge gode vaner for trygg og god batterigjenvinning. Det arbeidet må starte hjemme, sier Depuis.
– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og vi skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Derfor skal Norge nå få sin egen lov som regulerer kunstig intelligens, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Loven gjennomfører EUs AI Act og det skal blant annet stilles krav om transparens og overholdelse av regler om opphavsrett til KI-modeller til allmenne formål.
Nordiske rettighetsorganisasjoner med uttalelse om KI
Seks nordiske rettighetsforvaltningsorganisasjoner har kommet med en felles uttalelse med tre prinsipper for ansvarlig utvikling av generativ kunstig intelligens.
Organisasjonene som står bak uttalelsen er Bonus (Sverige), Tekst & Node (Danmark), Kopiosto (Finland), Fjølrit (Færøyene), Fjölís (Island), Kopinor (Norge).
– Generativ kunstig intelligens er et resultat av menneskelig kreativitet. For å bidra til å verne om denne kreativiteten, er det svært viktig at den pågående utviklingen og innovasjonen innen KI-teknologi ikke går på bekostning av bærekraften eller integriteten til kreative verk, skriver organisasjonene i utalelsen.
Den danske regjeringen og flere av partiene på Folketinget har blitt enige om en avtale om vern mot digitale etterligninger som inneholder personlige kjennetegn.
Avtalen skal bli til et lovforslag som skal gjøre det ulovlig å dele såkalte deepfakes og andre digitale etterligninger. En deepfake kan være en svært meget virkelighetstro gjengivelse av en persons utseende og stemme. Parodier og satire vil fortsatt være lov, skriver Kulturministeriet.
Patentstyreter et nasjonalt forvaltningsorgan og kompetansesenter for immaterielle rettigheter og verdier, underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Du mottar denne eposten fordi du har gitt samtykke til å motta informasjon fra Patentstyret. Du kan når som helst melde deg av eller oppdatere innstillingene dine.
